Pedab Blogg

Lagringsteknologien som gir et større sprang fra HDD til SDD

Skrevet av Tore Thon | 27. mars 2019

De siste årene har det blitt en slags sannhet at «flash» er det som virkelig gjelder hvis du eller din bedrift trenger lagringssystemer med skikkelig ytelse. Men hvor mange er det som faktisk bruker flashteknologi i dag? Akkurat nå tenker du kanskje på den racken med SSD-er dere har stående, men alt som flimrer er ikke gull – og alt minne i fast form er ikke flash.

Ordet «flash» brukes veldig ofte om SSD-teknologi, selv om det egentlig ikke er det samme. Dette kan bli et problem for både kunder og brukere når de skal utforme sine forespørsler. I verste fall ender de opp med å kjøpe noe annet enn det de trenger og ønsket. 

Et større sprang enn fra harddisker til SSD

SSD-er har i løpet av de siste ti årene gjort underverker for en rekke virksomheter. I forhold til harddisker byr de på lavere strømforbruk, færre mekaniske feilkilder, og kanskje viktigst av alt: ekstremt høy fart. Harddisker har fortsatt sin plass, spesielt i situasjoner hvor pris per megabyte er viktig, men det er mange bruksområder hvor ytelsen er viktigere.

Det skjedde en dreining fra å snakke om hvor mye man kan lagre til hvor mange I/O-operasjoner en disk kan håndtere. Her stiller selvfølgelig SSD i en helt annen liga. I dag har latency, altså forsinkelsestider, kommet høyest opp på dagsordenen. Styrkeforholdet mellom HDD og SSD er som en tommelfingerregel er én til ti, sammenlignet ser vi at forholdet mellom SSD og flash er nærmere én til tolv.

Fra millisekunder til mikrosekunder

For harddisker er forsinkelsen avgjort av hvor raskt platene snurrer, hvor fort lesehodet mekanisk kan bevege seg, og hvor høy belastning det er på hver enkelt enhet – typisk 5 til 15 millisekunder. En individuell SSD kan levere flere hundre ganger så mange IOPS som en enkeltstående harddisk, mens forsinkelsestiden synker til rundt ett millisekund.

Sammenligner vi dette med flash måler vi heller forsinkelsen i mikrosekunder. Et mikrosekund er et tusendels millisekund! Vi er da endelig på samme tidsskala som operasjonene i en CPU. I dag ender ofte prosessoren med å måtte vente på SSD-ene, og den aktive prosesseringstiden ved tunge oppgaver kan være på fem prosent. Med flash kan du øke dette til hele 50 prosent. Dette gir naturligvis drastisk redusert kjøretid, og kan åpne for CPU-messig nedskalering.