Selve flashteknologien har vært på markedet i snart 20 år, men inntil nylig har dette vært veldig dyrt, og rettet mot spesifikke beregningsoppgaver innen seismikk, rakettforskning og astrofysikk. Det er bare i løpet av de siste fem årene at flash har blitt aktuelt for flere, men i mellomtiden har altså de fleste begynt å omtale SSD som flash.
Likhetene mellom flash og SSD er at de begge består av minnebrikker som holder på data. Det er ikke dramatiske forskjeller i hvordan disse brikkene er bygget opp; forskjellen ligger hovedsakelig i kommunikasjonen til og fra enhetene. Minnebrikkene i en SSD er satt på en plattform som er identisk med hva du ville brukt for roterende plater, med vanlig SCSI-signalering.
En SSD-array vil da kjøre på en bus hvor enheter deler kommunikasjonslinjer. Hver enhet har dessuten en kontroller, som igjen er avhengig av et fastvarelag. Alt dette legger til forsinkelse og begrenser hvor mange operasjoner som kan utføres. IBM sine flash-systemer benytter til sammenlikning en kombinasjon av X-bar og FPGA. Hver enkelt flashmodul har da sin egen fysiske prosessor som på god gammel måte programmeres direkte i BIOS til å gjøre én eneste ting, nemlig å håndtere IO. Alt annet er skrellet vekk.
Ikke lengre forbeholdt rakettforskere
Hvis man ønsket å bruke flash utenfor romforskning var det lenge kun dedikerte innstikkskort, eller flashteknologi som del i et større system, som var realistiske alternativer. Dette begynte å endre seg da IBM kjøpte Texas Memory Systems, som brukte FPGA-teknologi for å gi slike brukere med spesialiserte behov ytelsen de behøvde.
Til å begynne med var disse systemene designet kun for å være raske og for å møte svært spesialiserte behov. Kunder innen mer kommersielle bruksområder (som bank, forsikring, helse og offentlig sektor) har imidlertid flere behov enn hastighet. Det IBM derfor har gjort de siste årene, i tillegg til å videreutvikle ytelsen, er å sørge for at redundansen og påliteligheten i disse systemene er fullt på høyde med hva som helst annet innen enterprise-markedet.
Eksempel på bruk av flash i kommersiell sammenheng
Et eksempel på bruk hvor ekte flash virkelig får skinne er i sanntidsanalyse. Se for deg et kredittkortselskap – hver gang et kort blir trukket må selskapet umiddelbart klare å avgjøre om transaksjonen skal godkjennes, eller om den ser ut som svindel. Det må gjøres oppslag i flere registre samtidig, og konklusjonen må nås med minst mulig ventetid.
Men du trenger ikke jobbe med kredittkort for å dra nytte av flash. Vi har kunder som har redusert sine batch-jobber fra mange timer til få minutter, kun ved å installere flashteknologi i stedet for tradisjonell spindelbasert lagring. Kort sagt, hvis du har lagringsbehov fra 5 TB og oppover - og du kjører IO-krevende oppgaver som datavarehus, databaser, ERP-systemer eller lignende - da er lynraske, flash-baserte lagringssystemer noe du virkelig bør vurdere.
